Følgende innlegg er skrevet av Lasse Bækken ved Norges Idrettshøgskole i forbindelse med testing Henrik Steen Haugen.
For idrettsutøvere kan testing være et nyttig verktøy for blant annet å ha kontroll over treningen, styre intensiteten, motivasjon – og kanskje mest av alt – evaluere hvordan kroppen responderer på treningen som blir gjennomført. Resultater i konkurranser er alltid den beste måten å måle prestasjoner på, men for å avdekke ulike egenskaper hos kan et testbatteri være nødvendig.
Hos en utholdenhetsutøver kan mye av prestasjonen avgjøres av kondisjon, utholdenhet og arbeidsøkonomi. Uten å gå nærmere inn på hva disse faktorene er, bestemmes utøverens kondisjon i stor grad av det maksimale oksygenopptaket, mens utholdenheten avhenger av kroppens anaerobe kapasitet, samt utnyttelsesgrad.
For å se litt nærmere på Henriks kondisjon og utholdenhet, gjennomførte han 30. november ulike tester. Dette ble undersøkt gjennom testing av det maksimale oksygenopptaket (VO2maks), samt estimering av anaerob terskel (AT), som er et indirekte mål på utnyttelsesgraden, gjennom en laktatprofil-test.
VO2maks-test
I menneskekroppen kan energien som kreves for muskelkontraksjoner frigjøres på to måter: aerob og anaerob energiomsetning, henholdsvis med og uten oksygen. Ved arbeid som varer over ca. tre minutter vil den aerobe frigjøringen være størst, og ved arbeid over 20-30 minutter bidrar de aerobe prosessene med godt over 90% av den totale energiomsetningen. Det maksimale oksygenopptaket (VO2maks) er et mål på vår maksimale evne til å ta opp og omsette oksygen, og kan være en svært avgjørende faktor i idretter som sykling.
Gjennom en såkalt trappetest fikk Henrik undersøkt sitt maksimale oksygenopptak (se figur 1). For hvert halve minutt økte arbeidsbelastningen med 20 Watt (fra 275), før den i det siste minuttet av testen ble holdt konstant. I intervallet 3 min og 30 sek til 4 min og 30 sek var opptaket av oksygen på henholdsvis 80,5 og 80,3 ml kg-1 min-1. Dette var de høyeste målingene, og gjennomsnittet av disse (80,4) ble notert som Henriks VO2maks. En avflatning av opptaket, med et lite fall ved den siste målingen, indikerer at han nådde sitt VO2maks. Henriks maksimale evne til å ta opp og omsette oksygen var altså 80,4 ml per kg kroppsvekt per minutt. Personen som har målt det høyeste noen sinne er Bjørn Dæhlie, et opptak som var på hele 96 ml. kg-1 min-1. Henriks opptak er også bra, og en eventuell ny test ved inngangen av konkurransesesongen ville vært spennende for å undersøke hvordan han responderer på treningen.
Laktatprofil
Ved ca. 75-85% av VO2maks finner man som regel den høyeste arbeidsbelastningen der produksjonen av laktat, fra den anaerobe energifrigjøringen, er like stor som eliminasjonen. Denne arbeidsbelastningen defineres som anaerob terskel (AT), og er et svært kritisk intensitetsområde i forbindelse med langtidsarbeid. Er arbeidsbelastningen (Watt) over AT, vil laktat og H+ akkumuleres i muskel og blod, slik at arbeidet vil måtte avbrytes innen begrenset tid.
Estimeringen av Henriks AT ble gjennomført ved å finne utgangslaktaten og legge til 1,5 mmol. l-1. Det er generelt sett veldig vanskelig å finne en utøvers AT, og denne metoden er ikke noe unntak. Videre er resultatene man får ved en slik test lett å misstolke, samt vanskelig å bruke i treningen. Ser man på arbeidsbelastningen (Watt) ved AT er denne i stor grad avhengig av det maksimale oksygenopptaket. Ved å se på AT som % av VO2makskan det være en slags indikator på utnyttingsgraden til Henrik. Oksygenopptaket til Henrik var ved AT på ca. 62,8 ml. kg-1. min-1. Denne verdien er omtrentlig 78% av hans maksimale oksygenopptak. Dette tallet kan være en innsikt i Henriks utnyttingsgrad, men må sees på som et tall som påvirkes av flere feilkilder, og hvor flere faktorer spiller inn.
Anvendelse i treningsarbeidet
Et oksygenopptak på ca. 80 ml. kg-1. min-1 er nokså bra, og siden denne faktoren spiller en stor rolle ved sykling vil en forbedring kunne føre til en økt prestasjon. Når det er snakk om å øke det maksimale oksygenopptaket kommer man sjeldent utenom intervalltrening. Vi snakker da om aerobe intervaller, f.eks. typiske 4×4.
Som nevnt over kan man finne utøvere med AT rundt 85% av VO2maks. Henriks lå ved ca. 78%, så en forbedring av den anaerobe terskelen kan føre til at han kan ligge på en høyere arbeidsbelastning uten at laktat og H+ akkumulerer i muskulatur og blod. En forbedring av AT (% av VO2maks) kan nås gjennom trening i I-sone 3 (olympiatoppen). Treningen av utnyttelsesgraden skjer også i stor grad gjennom typisk langkjøring, altså ved mengdetrening.
Klar for ny sesong
Som nevnt innledningsvis kan testing brukes til å undersøke hvordan en utøver responderer på trening. En eventuell ny testdag inn mot konkurransesesong vil kunne avsløre hvordan Henriks kropp reagerer på den treningen han gjennomfører, og kan være særdeles spennende med tanke på videre trening og prestasjonsøkning. Man må samtidig tenke på at tester som VO2maks, og særlig estimering av AT, kan påvirkes av utallige faktorer som for eksempel Henriks gjennomføring av testene. Henriks prestasjoner i konkurranser vil være det beste svaret på hvordan han har adaptert til treningen.
